Del 1:

Hjørdis Bakkelunds mistenkelige kveldslur

Klokka var 22.02 den 14.februar – på selveste Valentinsdagen – og hunden til Hjørdis Bakkelund var klar for sin kveldstur. Balder, som hunden het, hadde et godt øye til en annen hund, og visste at det var god sjanse for å treffe henne, hunden Raya, på denne tiden av kvelden. På vanlig hundespråk hadde han tidligere i uken komunisert til henne at han skulle hjelpe henne å bli gravid, siden Raya var lesbisk – men gjerne ville ha hundevalper med sin kvinnelige kjæreste. Balder ville hjelpe. Han var mer enn klar for å hjelpe, og glemte i farten å informere Raya om at han ikke var fruktbar lenger etter et ublidt møte med veterinæren.

Men dette bekymret Balder lite nå. Det som bekymret ham mest var at han var meget klar for kveldsturen sin, mens Hjørdis Bakkelund lå livløs på gulvet, og hun reagerte ikke på den intense bjeffingen hans. Balder var altfor oppspilt til å kunne tenke klart – han trodde at Hjørdis Bakkelund bare hadde lagt seg litt tidlig denne kvelden. Han bjeffet henne høyt i øret, men det hjalp ikke.

Så kom han på noe hun alltid hadde likt – kanskje det kunne få fart på sakene? Han lirket halen sin opp under skjørtet til Hjørdis Bakkelund, noe hun tidligere hadde satt umåtelig pris på, men han ble raskt avbrutt av noe uling utenfor på gaten. Kunne det være Raya som kom for å bli gravid? Oppspilt og glad løp Balder opp til vinduet – han speidet utover. Der så han Raya – var hun klar for å bli gravid? Hun ulte for full hals. Ja, hun ville bli gravid. Balder slengte ut tungen sin mot henne, som kun Gene Simmons i Kiss kunne gjort det – han var klar for å elske.

Uheldigvis for Balder så var nabohunden Terje, en pitbull, også klar for å elske. Terje lå langt foran skjema og hadde allerede tidligere samme kveld rømt fra eieren sin i forbindelse med at politiet av ukjent grunn hadde troppet opp i det røykfyllte huset der de bodde. Foran Balder utspant det seg nå et scenario som var verre enn hans verste mareritt – inkludert det gjenvendende marerittet han hadde om at Hjørdis Bakkelund gikk naken rundt i leiligheten: Terje og Raya lagde hundehvalper.

Som om ikke det var nok begynte også Raya å like det. Lesbiske Raya likte straight-sex. Balder ble knust. Etter at Raya var blitt gravid med Terje gikk de fornøyd hver sin vei. Balder skjønte hva han måtte gjøre – han bestemte seg for å gå bort til medisinskapet til Hjørdis Bakkelund – han måtte få tak i lykkepillene hennes med en gang. Men ikke før han hadde tenkt tanken, la han merke til et gul-brunt bananskall liggende rett ved siden av Hjørdis Bakkelund.

Balder summet seg. Han visste akkurat hva dette betydde. Han hadde fulgt med på nyhetene de siste dagene, og hadde fått med seg nyheten om bananskall-seriemorderen som drepte sine offer på denne usedvanlig utspekulerte måten. Men han hadde jo ikke reagert så veldig på det da, annet enn at han tenkte med seg selv at "jo, det var jo en finurlig måte å drepe på", så hadde han ikke tenkt noe mer på det før han switchet videre til skrekkprogrammet Veterinærene i Phoenix som gikk på Animal Planet – forøvrig hans favorittprogram.

Men denne gangen ble det annerledes. Han kjente sinnet bygge seg opp. Denne gangen er det personlig, tenkte han. Bananskall-seriemorderen skulle stoppes. Og ikke bare stoppes – han skal virkelig få svi. Balder løftet blikket opp på fruktskålen som Hjørdis Bakkelund hadde lagt frem tidligere på dagen. Bananskall-seriemorderen skal få smake sin egen medisin, tenkte Balder. Men banantrikset blir for enkelt – for lite smertefullt – her må det annen frukt til!! Voff voff, grrr, voff voff, sa Balder høyt til seg selv, vel vitende om at den idiotsikre planen han nå la kom til å virke. Men vent – kanskje – tenkte han – hva om heller grr, voffvoff grr – jo, det er en ennå bedre plan. Alt Balder trengte nå var en mistenkt. Bananskall-seriemorderen gikk en usikker fremtid i møte.

Fortsettelse følger…. (dersom noen da gidder å lese dette)