Den 4.juni drar jeg nedover til Berlin og blir der en uke. Jeg har ikke skrevet mye de siste månedene, og regner med at denne uken i Berlin skal gi ny inspirasjon og friske nye tanker. Jeg har kun kjøpt flybillettene, og skal ta ting på sparket der nede. Jeg ønsker ikke å låse meg til ett hotell, og en bydel. Det blir en fin årstid å møte Berlin. Jeg har skrevet litt om hovedpersonen i Norge, og gir ham en historie. Fremdriftsplanen har sprukket , men jeg er på vei til Berlin og jeg gleder meg til den turen.
Stor skriveglede til dere andre !
Mvh

Kjartan Alvestad

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk. Jeg fant den i skapet. Inne i ei mappe. Arkene. De 20 tettskrevne A-4-sidene med den boka jeg begynte på for 7-8 år siden. Jeg leser, og ser at det kunne blitt til noe, hvis jeg ikke hadde falt ut av historien. Hvis jeg jobbet med finskrivingen, etterpå. Jeg blir jo selv grepet av det, men det er jo ikke sikkert andre blir. Kanskje fordi jeg skrev en historie bygget på virkelige hendelser,men som selvsagt er fri diktning, når alt kommer til alt.

Det er ikke sikkert jeg greier å hoppe inn i historien igjen. Ikke husker jeg plottet heller, bare løse brikker. Jeg noterte ikke ned noen handlingsforløp. Jeg bare skrev, til handlingen og personene levde sitt eget liv. Det var det som var så fornøyelig. Skal tro om det skjer hvis jeg setter meg ned i modus og kobler meg på. Om det blir slik det var tenkt. Men jeg blir jo helt borte hvis jeg går inn i en sånn prosess. Det er litt av problemet. Får ikke sove, bare tenker og lever boka i hodet mitt.  Jeg skulle hatt noen månenders permisjon. Men det har jeg jo ikke råd til. Kanskje kan man disiplinere seg til å ta noen museskritt av gangen, uten å miste nattesøvnen, og ødelegge arbeidsformen på jobb? Kanskje.

Jeg vet ikke om det er noen ide å legge ut sider fra boka her. Jeg har hørt at det ødelegger den første følsomme prosessen. Før man er ferdig med første utkastet bør man visst holde det for seg selv. Siden kan andre lese det. Før man korrigerer, og killer darlingene sine.

Kanskje kan jeg legge ut prologen. Teste ut om det er noen som blir nyskjerrige på å lese mer. Hvis ikke, er jo ikke prologen noe god, og da går man glipp av det saftige innholdet. Saftig, ja. Det blir sterk kost for noen, det tror jeg. Men kanskje vil det ikke bedre enn underholdningslitteratur som man selger i kioskene.. Men det er ikke til å bli klein av det heller, der ligger det jo penger, så man kan skrive mer.

Er det mindreverdig å skrive underholdningslitteratur? Har det noe å si, så lenge man får frem et budskap? Og at det blir lest? Heller lest, enn å støve ned på et bibliotek, hva?

Ja, nå drømmer jeg ivei, igjen. Som jeg ofte gjør. Kanskje greier jeg aldri å få ferdig ei bok, langt mindre få gitt den ut. Men jeg holder motet oppe, tross alt. Det er ikke så mange drømmer man har igjen, men å skrive en bok, er der fortsatt.

Før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre med det lille, uferdige manuskriptet, vil jeg legge ut noen små linjer. Jeg vet ikke om det er dikt, jo det er kanskje det. På et annet innlegg. Jeg synes ikke jeg er spesielt god til å skrive dikt, men jeg prøver likevel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende