og lurte da på hva jeg skulle ta fatt
Hva kunne jeg gjøre, Hvor kunne jeg dra
For ensomheten fulgte meg der jeg kom ifra
Jeg sto der alene for jeg hadde ikke deg
Du hadde forlengst gått hen og forlatt meg
I min hånd hadde jeg et tårevått brev
det var det siste du sa, det siste du skrev
Ordene var ikke lengre ømme, men harde som is
Men jeg ville enda elske deg, beklageligvis
Selv om du hadde pakket din koffert igjen
Reiste du aldri igjen til ditt hjem
Istedenfor forlot du oss på en bro
Kofferten sto igjen, det ingen forsto
Gjorde du elven under ditt siste hjem
Trodde du virkelig at du kunne komme frem
Jeg ser asken flyte vekk i bølgene nå
og det jeg aldri ville kunne forstå
hvorfor du ville meg så inderlig vondt
Nå er livet mitt så forferdelig tomt
Men jeg videre leve må, håper du forstår
Jeg vil ikke gi opp mine gjenværende år
Det blir ikke lett fremdeles å leve
Men det skal jeg gjøre, mer enn overleve