Fru Nilsen sitter
på sin lille kafe
og nyter sin
elegante kopp
med Java
Hun er den
gamle type frue
med lorgnett
pels og stivt smil
Overbærende
hilser hun på
de unge jenter
der de spretter
til og fra
Og hun tenker
på den gangen
hun var deres alder
Så lenge siden nå
Hvor vågal hun var
da hun erklærte
sin kjærlighet til
alle de vakre gutter
som krysset hennes vei
Hvor er de alle nå
borte, forlengst borte
enda syder det en
liten flamme
en falmet ild
i hennes gamle sjel
Fru Nilsen sitter
og slurper elegant
sin kaffe, varm Java
mens hun tenker
på den svunne tiden
En gang håpet hun
på at hennes prins
ville ri inn
Men hennes prins
kom aldri..