Godt og vel for over et ti-år siden, ble det formet en tanke i den unge mannens den gang yngre sinn. En tanke fulgte han i oppvoksten, gjennom pubertet og inn i livet. Den unge tenkte den gang seg en skolegang med retning media, journalistikk, men ble offer for lommebøker større enn studentenes og trådte ut i livets skole i stedet. I yngre alder fant han ut, at skolen var ikke nødvendigvis for de skarpe og de kjappe. Han hadde mark i blodet, nå som han ble eldre. Og skolen holdt han tilbake.
Deler av noen skoleår gikk forbi. Ikke fullstendig uten nytte, men uten papirer å vise for det. Ut i verden søkte han, ut fra dalstroka, inn mot byen. Fra mopeder og traktorer, til kaffebarer og asfaltjungel. I storbyen fant han ut, at drømmer er drømmer. Journalistikken var nødvendigvis ikke noe for han, han kunne allikevel skrive. Og bli lest. Tanken fortsatte å vokse. Han begynte å skrive. Bare for seg selv. Og lot ingen lese. Han skrev mer, og han skrev masse. Følte seg sikrere og tryggere. Hjernen, og sinnet, var hans sikreste våpen. Skriften og ordene var kruttet i ammunisjonen hans penn fungerte som.
Siden den gang har tiden gått. Den har gått sakte, den har gått fort. Det har stått stille, og det har rast på. Gutten har blitt mann. Han har fått tiden han trengte. Han har vilje og disiplin. Nå skal han realisere. Ikke bare drømme. Han skal skrive. Og bli utgitt. Eller gi ut selv.
Et forsøk på en litt annerledes introduksjon/presentasjon om personen bak nicket. Skrevet non-stop uten korrigeringer eller rettelser, jeg gjorde det for å bli ferdig med det. Om meg selv og mitt privatliv er jeg noe tilbakeholden. I prosessen fremover med prosjekt-et/-ene, og livet, ønsker jeg å verne om tid, ro og fred. Men, jeg kan kort fortelle at jeg er noe under tredve. Jeg bor alene. Usentralt på Østlandet, men nært der noe skjer. Jeg er ikke politisk aktiv gjennom partitilhørighet, men svært engasjert og orientert via andre kanaler. Tilhører venstrefløyen av norsk politikk. Opptatt av historie, samfunn, teologi o.l, og en god del annet som det tar for stor plass å nevne her.
Prosjekt-ene/-et er for tiden under bearbeidelse, sammenfatning før jeg starter på selve skrivingen. PC er verktøyet jeg bruker til slutt. I planleggingsfasen er blokk og blyant, og mobilens notatblokk, mine trofaste følgesvenner. Avrivde konvoluttbiter, post it-lapper, butikk-kvitteringer og annet er samlet trygt og godt. Handlingens grove trekk er klarlagt, men veien blir til mens man går.
-Himmeltitter-