av
in mandag, juli 21st 2008 Lagret under:
dikt,
skapelsesprosessen
Jeg skjenker meg et glass vin
prøver å få noen ord ned på
et slitent stykke papir
holder i en blyant som
har sett sine bedre dager
Blyet er forlengst blitt
oppbrudt og oppstykka
husker ikke hvor mange ganger
jeg har tatt fram blyantspisseren
for å lokke fram et nytt stykke bly
Ordene blir felt ned møysomt
og slitsomt med en stiv hånd
hver eneste bokstav er en
evighet av smerte og lidelse,
blod og svette, glemt og gjemt
Jeg trosser ordenes fortapelse
haler dem opp fra minnets mørke
gjørmepøl for så å rense dem med
salmiakk, lut og gammel grønnsåpe
i håp om at setningene jeg bygger
skal bli gyldne og fagre.
Men jeg veit bedre enn det,
alle ord blir bare møkk til slutt
gullet er bare gullblad ytterst utpå
falske og verdiløse,hule og tomme
Men om de skinner kun for et sekund
så er det nok for meg.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
