Jeg reiser meg og
står imot bøygen
den bøyg som
sier "gi opp, gi opp"

Der den legger seg
på min rygg og
trykker meg ned
kaster jeg ham av

"Aldri gi opp"
er hva jeg sier
er hva jeg roper
inn i det villeste
stormkast i natten

Og jeg slår bøygen
slår han med mine ord
slår han med min trass
ser hvor han vitrer
hvor han svinner
hans smil blekner
imot min trass og vilje

Snart er han borte
og mine skritt letner
snart så flyr jeg
istedenfor å slepes
langs bakken lik et slakt

Mitt mantra, min besvergelse
kastes mot den bøygen
som ville trykke meg ned
magien i mitt tross
ble hans endelikt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende