Sitter
på en slette i ingenmannsland

-vil
ikke reise herfra

ved
siden av meg sitter den jenta

som
jeg fant igjen inne i meg.

Vil
ikke reise igjen,

vil
ikke risikere å miste henne

enda
en gang.

Tander
og sårbar sitter hun

og
nynner på en glemt sang

som
jeg en gang kunne synge

uten
noter

sangen
om tro, håp og kjærlighet

det
er deilig sårt

å
høre den sangen

så
inderlig, så mykt

og
løfterikt sunget

jeg
rekker ut hånden

for
å røre ved henne

men
da blir hun plutselig borte

og
borte ved skogholtet

ved
grensen til verden

venter
den djevelske kynismen

på
at jeg skal komme hjem….

-Sylja.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende