Syv damer og én herre
(Kapittelet er hentet fra “Forløsningen - erotiske novelletter fra Andreas og Haralds liv” av Hilmari Wiksaas. Se nærmere omtale i et annet innlegg på denne bloggen, under “Bøker om erotikk og kjærlighet”.
Harald, 42 år gammel, er musikklærer ved en barne- og ungdomsskole. Han har to ekteskap bak seg. Etter skilsmisse fra kone nummer to har han ikke bundet seg til noen ny, men levd et utsvevende liv med både mannlige og kvinnelige seksualpartnere. Et ‘bekjennelsesskrift’ ført i penn av hans nærmeste venn beretter én for én om Haralds eskapader gjennom hele hans seksuelle karriere. Her er en av dem:
Syv damer og én herre
Sted: På danskebåten over Skagerrak
Tid: Julen 1992
Så er den der igjen. Denne mistrøstige julen som jeg gruer meg til hvert eneste år – den tiende etter at jeg ble alene. Julekvelden pleier jeg å tilbringe hos min søster Berit og mannen hennes, Tor, men resten av julen er en pine å komme igjennom. Den lille toroms leiligheten min står tom og kald, og helt uten dekorasjoner av noe slag. Hva skal jeg med de glitteraktige symbolene på det glade budskap om Herrens fødsel når det viktigste av alt er fraværende: ektefelle og barn. Hvilken glede har jeg av å pakke opp fantasiløse og upersonlige gaver fra kolleger og venner, når der ingen gaver vanker fra dem jeg har elsket?
En mager trøst er at jeg selv slipper ekstraomkostninger med julen. Hadde jeg hatt økonomi til det, hadde jeg stukket av, reist min vei, med det samme skoleferien startet og blitt borte til over nyttår. Men denne gangen skal jeg få et aldri så lite juleønske oppfylt: Geir, Rune og Åge, kompisene mine på skolen, har gått sammen om å sponse en romjulstur på meg med danskebåten, som et vederlag for en del vikartimer jeg har tatt for dem denne høsten, og som ikke er blitt protokollført.
Jeg reiser alene, for ‘gutteturen’ sin har de allerede unnagjort, med handling av taxfree-varer før jul. Like bra, for noen taxfree-varer hadde ikke jeg behov for.
Jeg sitter på salongdekket og lurer på hvordan jeg skal få tiden til å gå. I det selskapelige hjørnet er jeg så absolutt ikke, og ingen av de skrålende og halvfulle passasjerene innbyr til nærmere bekjentskap. Helst ville jeg ha stått på dekket og stirret utover det svarte havet, men desemberluften er kald, og gjør meg bare ennå mer frossen innvendig. Snør litt gjør det også.
Inne i salongen er det julestemning. Det grønne glitrende tre er på plass, pyntet er også serveringsdisken, og på et podium sitter et lite orkester, med primitive instrumenter, og hakker på de utterpede julesangene, mens en halvfet, skjebbete liten nisse står og kauker i mikrofonen: “Når nætterne blir lange, og kulden sætter inn, da siger musemoder til ungeflokken sin…”
“Å hold kjeft, du kan ikke synge”, mumler jeg for meg selv. Og de bedritne gjestene som roter rundt på gulvet, og tafser og kliner, kan iallfall ikke kunsten å bevege seg i takt med musikken. På hvert eneste av bordene står der en fire-fem tomme og halvfulle glass, så nær som det lille bordet der jeg har funnet plass, rett under vinduet, slik at jeg innimellom kan vende blikket mot natten der ute, som kun akkompagneres av bølgenes heftige brus. Skal jeg gidde å sitte her stort lenger? Hvor er kahytten min – hvilket nummer stod det på døren?
Jeg reiser meg, og idet jeg skal til å forlate salongen, hører jeg kauking av jentestemmer fra et av bordene:
“Se der! Der kommer ‘Smekken von Smukken’ – læreren vår! Hei, hallo – kom og sett deg!”
Jeg snur meg, og til min forbløffelse oppdager jeg tre av elevene mine fra tiende klassetrinn, Ingunn, Sol og Karianne, sammen med to jenter jeg ikke har sett før.
“Er dere også her?” humrer jeg, og beveger meg bort til bordet.
“Vi er på jentetur! Gamlingene er dratt til Syden!”
Tiendeklassingene fra Elva skole er av det slaget som mest tenker på fest og fart, og noen skolelys er de ikke. Således er da også det tiende trinnet beregnet på dem som ikke skal ta videregående. Sminket og stylet opp er de, alle jentene, de sitter og røyker, med hvert sitt glass foran seg.
Jeg setter meg på den ledige stolen ved bordet og gransker dem en smule betenkt:
“Dere har vel ikke dratt av gårde uten foreldrenes tillatelse?”
“Hør på de ‘a! Vi er da vel ikke unger!” kommer det fra Ingunn.
“Men må dere ikke vise legitimasjon for å få kjøpt drikkevarer?”
“Går så fint, så. Ulla og Anette…” – hun peker på de to jentene jeg ikke har sett tidligere – “…er over atten, begge to!”
De virker temmelig brisne, alle fem, og en følelse av ubehag kommer over meg.
“Jeg håper dere ikke finner på noe tull! Skolen vet at jeg er her, og da forventes det vel at jeg holder et lite øye med dere også!”
“Har de sendt deg for å spionere?”
“Nei, Geir, Åge og Rune sponset turen på meg som julegave.”
“Hvorfor ble ikke dem med ‘a?” kommer det fra Sol, mørkhåret og slank – den peneste av de tre.
“Det er jul, og de har jo familie…”
“Du ‘a?”
“Jeg er single.”
“Oi, på jakt etter damer, altså!” lyder det fra en av de attenårige jentene.
“Jeg er ikke på jakt etter noe som helst!” svarer jeg mutt. “Jeg trengte bare å komme vekk litt!”
“Erru deppa? Ta et glass – vi spanderer!”
Anette, attenåringen med det lyse, lange håret kikker litt ertende på meg.
“Det tar seg ikke ut at en skolelærer sitter og drikker sammen med elevene sine”, sier jeg. “Dessuten drikker jeg ikke alkohol!”
“Røyker ikke heller, da? Gjør ikke ditt og gjør ikke datt?”
“Hender jeg tar meg en festrøyk. Men dere bør ta det litt easy med den drikkingen, jenter. På et sted som dette er det lett å miste kontrollen!”
“Slapp av du ‘a!” kommer det fra Anette. “Vi er kommet hit for å ha det gøy, ikke for å sitte og deppe sammen med en som ‘ikke gjør ditt og ikke gjør datt’!”
“Man kan ha de moro uten rus…”
“Synes jeg ser det!”
“En svingom på gulvet, for eksempel. Sunt for både kropp og sjel!”
“Så sving deg til den trøtte musikken, du, da, og se om du kan få opp hummøret litt!”
“Senere, kanskje…”
“Du kan få bomme festrøyken av meg!” lyder den barnslige stemmen til Ingunn med dukkeansiktet. Hun trekker frem noen hjemmerullede sigaretter av en plastpose fra lommen.
“Ikke dem! Erru gæærn!” skriker Anette opp.
“Jojojojooo…!” Ingunn blir ivrig, hun tenner røyken og rekker meg den.
“Bare ett trekk, bare ett trekk!” roper Anette.
Jeg studerer den knudrete og osende sigaretten jeg har fått stukket i hånden. “Hva er det dere byr meg på, jenter?”
“Petterøes, ekstra strong. Men bare ett trekk, for vi har ikke så mye igjen…!”
Jeg begynner å bli mistenksom.
“Vær klar over at jeg kommer til å rapportere dette hvis dere har blandet noe oppi det, jenter!”
“Du behøver ikke…” begynner Ingunn, men da er det allerede for sent, for teste ut dette, det må jeg, for jeg stoler ikke helt på det disse beduggede jentene sier.
“Han tok to!” hvisker Ulla til Anette. “Nå tar han et til… ta den fra ham!”
Å himmel… å salige himmel… alt seiler rundt… hele salongen svaier… båten ruller på bølgene som det var en forrykende storm vi var oppe i. Ansiktene omkring meg endrer form, de blir skjeve og smale – alt rundt meg virker komisk og ute av sine normale proporsjoner. Det kribler i hele kroppen, latteren trenger på, og en intens trang til å bevege neg i takt med bølgene og ri på dem til jeg rir dem av, griper meg.
“Dans med meg, jenter!” roper jeg, og spretter opp av stolen. “Kom og dans, dans, dans! Still dere på rad, så tar jeg dere etter tur!”
Jeg setter i gang med å steppe der jeg står, og klapper i hendene, samtidig som jeg stemmer i:
“Alle fugler, de har nebb,
men hesten, den har mule.
Og alle piker gleder seg
når de skal ut og… danse!”
Noen av jentene begynner å hvine, og jeg fortsetter:
“Oia, oia, ahaha, oia, oia, ahaha,
og alle piker gleder seg når de skal ut og – DANSE!”
Jeg legger ekstra trykk på ordet “danse” – alle har de skjønt poenget, og en gjennomtrengende lattersalve kommer fra bordet, så høyt at den overdøver alt annet i lokalet. Jeg ler med, men kjenner at jeg etter hvert er blitt så forskrekkelig tørr i munnen, og må finne noe å leske meg med. Jeg griper etter en brusflaske som står på bordet og heller i meg uten å spørre, men oppdager ganske fort at det er sprit jentene har fylt på flasken. Å himmel – paradis på jord – nå blir alt mye verre, nei bedre… Pikken min står så stiv som den var gjort av jern, og verker, hele kroppen min verker etter å bli satt i bevegelse – jeg drar Anette, den desidert flotteste av jentene, etter hånden opp av stolen og rett ut på dansegulvet. Men jeg følger ikke nissefars enstonige gauling fra podiet, med det falske fele- og trekkspillakkompagnementet og den dvaske spinningen fra rytmeinstrumentene – jeg stemmer i med eget nummer her jeg svinger lyshårete Anette med de store, røde leppene rundt på gulvet, og sørger for at pikken min streifer borti de smekre rumpeballene hennes hver gang jeg kommer bak henne. Jeg aksellererer tempoet etter hvert som sangen skrider frem, og til sist er det så vidt jeg klarer å koordinere tonene med mine hvirvlende sprell:
“Så lunka vi så småningom
från Bacchi buller och tumult
när döden ropar: Granne, kom,
ditt timglas är nu fullt!
Du gubbe fäll din krycka ner,
och du, du yngling, lyd min lag,
den skönsta nymf som åt dig ler
inunder armen tag!
Tycker du att graven är för djup,
nå välan. så tag dig då en sup,
tag dig sen dito en, dito två, dito tre,
så dör du nöjdare!”
Samtlige av de andre jentene har reist seg og hviner av henrykkelse i det sangen dør ut; jeg slipper da en andpusten Anette fra meg, klapper i hendene og roper: “Neste!” Karianne kommer i mot meg, rødmusset og leende, og med et hav av brusende permanentkrøller nedover skuldrene, og jeg setter i gang på nytt:
“Så lunka vi så småningom…”
En stund hører jeg bare min egen stemme – orkesteret har stoppet opp, og hele salen har øyne og ører vendt mot meg. Men så, når felegnikkingen starter opp igjen, registrerer jeg at det er Bellmans drikkevise som ledsager min sang i stedet for “Musevisa’.
Det varer ikke lenge, for så kommer den skjeggete trubaduren ned fra podiet og brøler mot meg:
“Nu holder det! Forsvind herfra! Du forstyrrer orkesteret og laver suppe af det hele!”
Men jeg gauler videre, samtidig som kroppen min fortsetter sine ekstatiske bevegelser, og før jeg vet ordet av det, kjenner jeg en hard knyttneve i skallen og går rett i dørken.
“Skidstøvle! Forsvind innen jeg henter purseren!”
Dernest blander orkestermedlemmene seg inn, og jeg hører at en krangel oppstår, i det jeg temmelig omtumlet karrer meg på beina og forsvinner ut av salongen.
Dæven som den satt – jeg kjenner det piple ut av nesen. Det var enden på den visa. Nå får jeg bare finne kahytten min og komme meg til køys. Hva var nummeret mitt? Jeg husker ikke. Orker ikke å grave etter nøkkelen, og etter å ha rotet rundt en stund i de smale korridorene, oppdager jeg en halvåpen dør inn til en av kahyttene, der ingen befinner seg. Godt – den tar jeg, sånn at jeg får lagt meg ned og hvilt det verkende hodet mitt.
Jeg sovner momentant. Det må være like mye rusmidlene som slaget jeg fikk, som gjør at det blacker ut for meg i den grad at jeg ikke en gang registrerer at noen er kommet inn i rommet, før det brått roper opp i opphisselse:
“Hei, døøø, kom deg ut! Dette er min kahytt!”
Det er en kvinnestemme jeg hører, og beskjeden blir gitt flere ganger før jeg så vidt begynner å røre på meg, og da oppdager jeg to yngre kvinnemennesker i døren – midt i tyveårene, vil jeg anta, den ene lys og krøllhodet, den andre mørk og spedlemmet.
“Lillian!” hører jeg fra den mørke. “Noen har lagt seg i køya mi!”
Det surrer i hodet, og stjerner og planeter blinker foran øynene mine.
“Er det deg, Lillian?” hvisker jeg, og rekker frem hånden. “Du er blitt stor pike nå! Har du med deg Laila også?”
“Jeg heter ikke Laila!” lyder det fra den andre. “Men du kan kalle meg hva du vil, bare du kommer deg ut av kahytten vår!”
“Laila! Laila! Kle deg naken og kom og legg deg ved siden av meg! Du også, Lillian! Og hent mamma! Jeg vil ha dere alle tre!”
Det lyder en fjollete fnislatter, og ord jeg ikke oppfatter blir utvekslet. Men så hører jeg en flokk med kvinnfolk stryke forbi i korridoren, hoiende og skrålende, og hun lyse som bærer navnet Lillian, stikker hodet ut og huker tak i en av dem.
“Hei! Kom inn litt! Vi har en kåting her som vil ha tre damer opp i senga!”
Jeg leer litt på hodet, og oppdager så et det er Anette de leier inn i kahytten, svett og rød, og sjangler så hun nesten ikke kan stå på beina med de tynne, høye skohælene sine.
“Hoi! Det er jo ‘Smekken von Smukken!” lyder Anettes stemme.
“Hva var det du kalte ham?”
“Smekken med den stive kuken! Som hele tiden stanget borti meg med kølla si på dansegulvet! Hei – Ulla, Ingunn, Sol, kom, alle sammen, så tar vi ham etter tur!”
En hvinlatter lyder rett utenfor, og dernest kommer de veltende inn, hele den gjengen som satt ved bordet tidligere på kvelden. Ulla er først på meg og prøver å åpne smekken min, samtidig som Anette vil komme henne i forkjøpet ved å rive av seg trusa, og skreve over meg i køya.
“Stopp!” skriker Lillian. “Vi kan ikke ha så mange her inne på én gang! Still dere i kø utenfor!”
“Vi tar ham med oss inn i vår kahytt!” lyder det fra Ingunn. “Der er det bedre plass! Vi har fire køyer!”
“Stakkars, blør du fra nesa etter slaget du fikk?” Fjeset til Karianne er rett opp i mitt. “Vi skal hjelpe deg, vi!”
Så tar de meg mellom seg, fire stykker av dem, og bærer meg gjennom korridoren, og inn i den store kahytten, alt mens de synger i takt: “Oia, oia, ahaha… oia, oia, ahaha… Alle piker gleder seg når de skal ut og… DANSE!”
Jeg er kommet til hektene igjen, og insisterer på å gå selv, men det forekommer meg at de er redde for at jeg skal stikke av – de tviholder meg helt til de har fått meg plassert i en av de nederste køyene i den andre kahytten.
“Hiv alle bagene opp i køya over ham!” roper Anette. “Så blir det bedre plass, og vi kommer lettere til!”
Hun gjør seg klar til å skreve over meg igjen, men Ulla dytter henne unna.
“Det var min tur først! Jeg sa ‘fus’!”
Jeg kjenner fingrene hennes i skrittet mitt, glidelåsen blir trukket ned, og ut av gylfen blir den stive manndommen min lirket frem, stivere enn noensinne. Anette har klart å dirke opp beltet mitt, og dradd opp skjorta, og sitter med sin våre kusse på den bare magen min, og masturberer seg mot huden, samtidig som jeg kjenner munnen til Ulla nappe meg i penishodet, med tungen slikkende rundt kanten av forhuden.
“Flytt deg, Anette, så jeg får dratt buksene ordentlig av ham! Jeg vil slikke ham på ballene også!”
“Ja, sleik ham, du, men jeg skal ha det første stikket!”
Gispende og aldeles svimmel av vellyst blir jeg liggende og høre på denne småkranglingen, samtidig som jeg merker at jeg har ytterligere fem par øyne rettet mot meg, deriblant skoleelevene mine. Men jeg bryr meg ikke – de skal få sitt, de også, for var det ikke så jeg sa forleden, at jeg kunne knulle tyve damer etter hverandre til samtlige svimer av…
Ingunn er allerede på meg med hendene og napper meg i kjønnshårene, fnisende og småklukkende, Sol og Karianne er begynt å fingre emd hverandres kusser, og Anette har flyttet seg lenger opp, helt opp i ansiktet på meg, og gnir kjønnsleppene mot den halvåpne munnen min. Straks jeg stikker tungen inn i porten hennes, kjenner jeg pikken min støte opp i Ullas dyvåte fitte – hun rir meg, rir meg som gal, og nær sagt uten stans.
“Nå er det nok!” lyder det fra en av de voksne jentene. “Nå må vi andre få komme til før det går for ham!”
“Vi er fremdeles for mange!” kommer det fra den lyshodede. De tre der – ” – hun peker på skoleelevene mine – ” -de må ut! De er ikke en gang lovlige, er jeg sikker på!”
“Vi er seksten!” svarer jentene i kor.
“Det er de slettes ikke!” peser Anette, og retter seg litt opp. “De er femten!”
“Femten eller seksten gjør ingen forskjell!” forsikrer jeg, etter å ha fått munnen fri igjen. “En fitte er en fitte uansett!”
Lillian med krøllhodet, avkledd og naken, kommer bort og stikker nesa opp i fjeset på meg.
“Forstår du ikke, din dust! Når de er hjemme igjen, kommer de til å anmelde deg og kreve hundretusener i erstatning!”
“Jeg har ingenting å betale med…!”
“Herregud – hva med jobben din? Du kommer til å få et hælvete!”
“Nei-i-i! Kutt ut! kommer det fra Ingunn, som i likhet med de andre er i ferd med å vriste det siste klesplagget av seg. “Vi kommer ikke til å si noe!” Hun kiler meg under haken og legger til: “Vi sier ingenting, sussebass, vi lover!”
I det samme kommer en serie høylydte stønn fra Ulla, hun har omsider fått sitt, og synker pesende ned i køyen mellom meg og veggen.
Straks er den mørke kvinnen jeg kalte Laila på meg, skrevende over den ennå så struttende pikken min.
“Nå tar vi ham, Lillian, mens det fremdeles er liv i ham! Så kan ’småripsen’ sleike ham helt til slutt!”
“Vi skulle hatt én i reserve…!”
“Så gå ut og finne en!”
I det samme lyder knakking på døren, og en mannsrøst som roper:
“Nu må det bli ro her! Klokken er over tre!”
“Heisann!” hviner Ingunn, og spretter bort til døren.
“Erru gæærn, du må ikke åpne!” hvisler Lillian, og pakker en av dynene rundt seg.
Men akkurat det var det Ingunn hadde i sinne. Uten en tråd står hun foran en ung purser i døråpningen, en bleik stilk av en mann – denne som er kommet for å be oss om å dempe ned bråket.
“Vi trenger en pikk til!” kommer det ganske så freidig fra Ingunn. “Kom inn og lukk igjen døra!”
Purseren blir stående med halvåpen munn og glane, uten å komme seg av flekken – ikke før Ingunn drar ham etter seg, og smekker døra i lås.
Den unge mannen, kledd i uniform, er aldeles himmelfallen over synet av all denne nakenheten som møter ham, og reagerer kun med et: “Hæ… hæ… hæ… hæ…”
“Ta en drink sammen med oss, da vel!” kommer det uten blygsel fra Anette, samtidig som den nye dama jeg har fått tredd over pikken, fortsetter å ri meg som om ingenting var hendt.
“Hæ… hæ… hæ… hæ…” kommer det igjen fra purseren. Så peker han på jentene og begynner å telle: “En… to… tre… fire… fem… seks… syv… Syv stykker, er det muligt…?”
“For meg er alt mulig!” sukker jeg henført fra køyen. “Dette er tidenes knull, kamerat! Det er bare én ting som mangler…”
“Hæ?” kommer det bare.
Jeg hever meg litt over på albuen og fester blikket i ham.
“Nestemann tar jeg sittende bakfra i køya, men da trenger jeg en pikk inn i ræva samtidig for å få et skikkelig trøkk!”
Den unge mannen blir stående og glane på meg i noen øyeblikk – så knekker han plutselig sammen i latter, en rå og brekende latter. Dernest tar han en slurk av vodkaflasken Anette har rakt ham.
“Og etterpå velger du deg ut en av damene!” legger jeg til. “Ja, for du kjører dobbelt, du også? Jeg ser det. Jeg har blikk for sånt!”
“Dra ned buksene hans!” hviner Ulla. “Jeg vil se pikken hans før han kjører den inn i rævhullet på Smukken med Smekken!”
“Jeg vil sitte foran!” roper Karianne, og kaster seg over til køyen min. “Nå er det min tur! Jeg har ikke fått noenting ennå, jeg!”
“Du kan gnikke deg sjøl i det vesle musehullet ditt!” kommer det irritert fra Lillian. “En trekant er ikke noe for bleike, små barnerumper!”
I det sammen den mørkhårede kvinnen over meg har fått orgasme, kommer Lillian bort og dytter henne ned på gulvet.
“Sett deg på kne i køya, Smekkesmukken!” kommanderer hun meg, og kryper foran meg med rumpen til værs. “Og fortell meg så hvem som har den deiligste fitta her på bøljan den blå! Pikk og fitte samtidig – ikke alle er så heldige som du!”
“Det blir med fissen!” roper han opp, den veike purseren, som omsider har fått talens bruk tilbake. “Jeg er i job! Forstår I ikke det? To vakter efter hinanden – jeg har ikke fri førend i morgen aften!” Han tar en ny slurk av vodkaflasken, setter seg og puster oppgitt.
“Da er ikke vi her lenger!” kommer det fra Anette. “Og sånne som oss vil du aldri finne maken til! Dette er ditt livs store sjanse!”
Hun kravler bort til fanget hans, åpner buksesmekken og begynner å suge. Fort og bestemt, før han rekker å reise seg.
“Ai! A-a-ai!” lyder det høyt og gneldrende. “Din heks! Det er damen den henne jeg har sett mig ud, henne som knullefantomet holder på med! Jeg ka’ lide best dem der har lidt flæsk på rumpen!”
“Du får krype imellom oss!” lyder det med hvin og latter fra Lillian, som er blitt plaskvåt i fitta under den heftige jukkingen min. I neste øyeblikk er purseren der, med uniformdressen og trusene vrengt av, og skyver meg unna. Og godt var det, for nå holdt det nesten på å gå for meg. Jeg venter til han har fått dreis på sakene og er godt i gang med bollingen i skjeden på Lillian – så tar jeg sats, og presser meg inn i anushullet hans.
“Ai-i! Ai-i-i!” skriker han, enda høyere. “Å gudbevare mig, for et stød!”
“Nå skal jeg ha støtet!” roper jeg, og river ham lynraskt ut av Lillians kusse. “Du skal gi meg en sprut så saftig at den går langt opp i tarmene på meg!”
“Hæ, hæ, hæ!” breker han, og tar plass bak rumpen min. Og da kommer det – både støtet og spruten jeg lenge har gått og ventet på. Selv klarer jeg ikke å holde igjen lenger, men fyller Lillians hule med spermen min, ledsaget av et brøl. Det lyder banking fra skottet ved siden av, og en sint mannsstemme roper: “Nå må det bli ro her, for faen!”
Men ro blir det ikke. ‘Småripsen’ Ingunn, Sol og Karianne er blitt hysteriske, de slår om seg og skriker i munnen på hverandre: “Jævler! Drittsekker! Dere kunne ha spandert noen stikk på oss også! I morgen går vi og anmelder dere, begge to – det gjør vi, desså!”
“Ta ikke den!” roper jeg opp. “Ingen av oss har så mye som rørt dere!”
På ny lyder banking i skottet, og etter hvert også stemmer i korridoren.
“Jørgen! Jørgen! Hvor er du! Hva skjer på kahytt nummer 302 – er noen blitt stukket ihjel?”
“Fyllebråk, bare”, lyder det fra en annen. “Vi låser oss inn og setter dem i arrest, så folk kan få fred resten av natten!”
“Ånei”, hulker Sol, “ånei! Tanta mi er på båten, og når vi kommer i land i morgen, så…”
“Hold kjeft og kryp under dyna!” hveser Anette. “Opp i køyene og under dynene, alle sammen!”
Musestille legger vi oss under dynene, to og to – jeg med purseren Jørgen ved siden av meg, som skjelver sånn av redsel at jeg må holde om ham for å roe ham ned. En liten fikling lyder i dørlåsen – men så skjer det ikke noe mer. Drivende våte av svette puster vi ut – de der ute hadde åpenbart gitt blaffen da det ble stille.
“Kom, barna mine!” hvisker jeg til tiendeklassingene mine. “Vi går inn i den andre kahytten og gjør oss ferdige der. Jeg bruker fingrene til å begynne med, men jeg skal garantert få den opp igjen før natten er omme!”
Som sagt, så gjort. Jeg behandler dem ømt og varsomt, stryker dem og nynner for dem mens jeg fingrer med de unge kussene deres, og suger på de faste ungpikebrystene: “Schlaf ein, mein Prinzchen, schlaf ein…” En av dem rekker jeg å gi en liten orgasme før hun sovner, og innen pikken min på ny våkner til liv, har de sovnet, alle tre. Kanskje jeg må gi dem en liten omgang på musikkrommet etter ferien, sånn at de ikke skal ta turen ned til politistasjonen med foreldrene sine…
En ny synd har jeg begått. En unnlatelsessynd denne gangen. Anklagen går ikke ut på at jeg har knullet jenter under den seksuelle lavalder, men simpelthen den at jeg ikke rakk å gjøre det mens det ennå var liv i både meg og jentene…
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
10 kommentarer In “ Påskekrim: Bloggtreff på fjellet! Del 2 ”
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mars 20th 2008 at 5:22 pm
hehe, så artig, de spørsmålene til adolph kunne virkelig bare han stilt!
..og for en gangs skyld kom kokekunstene mine frem til ære og berømmelse, “ned på høykant” er ingen dårlig ros
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 5:38 pm
Vi venter nesten bare i åndeløs spenning på mer, mer, mer….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 5:41 pm
She cried “More, more, more” (Billy Idol)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 5:59 pm
Hehe, det var faktisk skikkelig godt! Denne metoden å lage spaghetti på, er nå på vei inn i alle nymotens kokebøker. Du kommer til å bli berømt:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 6:29 pm
Oisann. Hmm vet ikke om det kommer mer. Vi får se..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 6:30 pm
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 10:03 pm
Bare løfter denne, i tilfelle noen gjerne vil lese
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 20th 2008 at 10:22 pm
Takk for det. Men det ser ut som om det er ulv og andre dyr som er i skuddet i kveld:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 16th 2008 at 7:58 pm
hæ hæ hæ hæ!!!
Du er ikke tilfeldigvis fra nærområdet mitt?:-D
Doktor Rekyl
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 9th 2008 at 11:31 pm
Hæhæ, der fikk jeg godkjent kommentaren din:)) Nei, holder ikke du til langt oppi nord, da?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar